Dansefestivalen i Sel 2010

Onsdag 14.07 dro Hege, Aina og jeg med nattoget til Oslo, og derfra videre til Otta. Vi har vært på Dansefestivalen på Sel. Vi bodde på Dissen hytte seter ved foten av Rondane. For en vakker natur det er der oppe! Vi var på Otte 11.35 torsdag formiddag. Derfra bar det til fjells og hytten vi skulle bo på. Vi fikk oss en overraskelse da drosjesjåføren tok av veien og kjørte lenger og lenger oppover i fjellet! Vi ante ikke at det var der hytten lå!

Da klokken var 18.30, var det på tide å dra ned til festivalområdet på Jørundgård (hvor kulissene til Kristin Lavransdatter er, og filmen er spillt inn).

Konsertene vi var på torsdag 15.07 var:

-Steiar Engelbrektson (vi så han senere på kvelden, og fikk tatt bilde med han og oss tre!)

-Anne Nørsti

-Lasse Stefanz.

Vi gikk også rundt på festivalområdet og tok masse bilder og filmet litt. Jeg hadde med meg videokamera. Har filmet masse fra turen og en del av konsertene vi var på.

FREDAG 16.07 begynte vi med en god frokost og slappet godt av. Så gikk vi på butikken og handlet engangsgrill, pølser, pølsebrød, potetsalat og ketchup. Da vi la maten på grillen, kom det selvsagt en liten regnbye, så vi måtte spise inne. Men vi koste oss likevel med god mat og vin. Kl 18.30 var vi igjen klar til å dra ned til Jørundgård. Denne dagen var det disse vi hørte:

-Furulunds

-Dænsebændet (hørte bare litt)

-PK og Dansefolket ( hørte bare litt)

-Homsve

Også denne dagen ble det både tatt masse bilder og filmet. Holmsve var ferdig å spille 01.30, og vi ble hentet av taxien 02.30. Da var det rett opp på hytten for litt nattmat og noen drinker før vi la oss.

LØRDAG 17.07 sov vi til litt over 12. Vi tok oss en god dusj en etter en før vi spiste en god frokost. Litt ut på dagen gikk vi bort på butikken og handlet til grilling også denne dagen. Denne dagen kunne vi endelig sitte ute å spise! Og selvsagt med vin til. Etter at vi hadde handlet, satte vi varene på plass og gikk oss en herlig tur. Vi lo masse fordi vi tullet nesten hele turen. Vel oppe på hytten igjen, fyrte vi opp grillen.

Også denne dagen ble vi hentet av taxien klokken 18.30. Denne dagen hørte vi på:

-Bjørns Orkester (han som synger der, var stadig vekk borte hos Hege og meg).

-Ingemars.

-Ole Ivars. De fikk æren av å avslutte festivalen. Det var en 2 timers konsert med 24 kanonbra sanger. Vi fikk plass rett forran scenen. Det resulterte i at Tore Halvorsen (han som synger), William Kristoffersen (han som har skrevet de fleste sangene og spiller bass) og saxofonisten Arne Willy Foss tok oss i hendene!! Det var stort!!!!

Både Aina, Hege og jeg kjøpte oss hatt, og Hege og jeg kjøpte oss cowboyvest med frynser og noen fjær på. Jeg kjøpte også en lommelerke og et sammenleggbart glass til hvor det ble gravert inn "Cecilie`s lille luring" på. He he.

SØNDAG 18.07 var det på tide å ta fatt på veien hjem til Bergen igjen. Vi tok toget fra Otta 18.34, og var på Oslo S 22.12. Nattoget til Bergen gikk 23.11, og var inne i Bergen i morges kl 06.56.

Island

I går kom vi hjem fra Island. Det var en fantastisk opplevelse. Vi reiste 12.02. Vi bodde i Reykjavik. Hovedgaten lå bare 3 gater bortenfor. Etter å ha vært innom hottellet med bagasjen og slappet av litt, så var det ut for å spise lunsj. Etterpå gikk vi i butikkene. Vi hadde ikke vært der i mer enn et par timer, før vi hadde brukt penger. He he.

På lørdag 13.02 var vi på et av de største handlesentrene i Reykjavik, Kringlan. Etter 3 timer var vi varm og slitten etter all handlingen. Det gikk noen penger der ja!!!!

I hovedgaten hadde de Moods of Norway. Der kjøpte jeg to t-shorter på salg. De kostet 2498 islandske kroner (112,41 nok) og 3498 islandske kroner (157,41 nok)!!! Full pris på dem var 4995 isk (224,78 nok) og 6995 isk (314,77 nok). Totalt på hele turen handlet jeg for 66 569,50 isk, eller 2995,63 nok! Det som var mest overraskende var prisen på en kartong med ti 20 pakkninger. Den kostet 3999 isk på flyplassen, det er 179,96 nok!!!!

Søndag 14.02 var vi i Den blå lagune! Det var en opplevelse!!! Teperaturen i vannet der er mellom 37-40`c!! Herlig. Om kvelden var vi på en flott restaurant som ligger oppå 4 store vanntanker som tidligere, eller nå (vi fant ikke helt ut av det) forsynte/forsyner hele Reykjavik med vann. Den het Perlan. Det er en stor kuppel. Den ytterste delen på toppen hvor bordene stå, går sagte rundt. På 2 1/2 time får du sett hele Reykjavik. Der fikk vi middag og dessert for 7 stk, 2 flasker rød vin, 1 flaske hvit hvin, et glass gin og tonic og 3 kaffekopper til 3000 norske kr.

Det er ikke gale i det hele tatt!!

Mandag 15.02 var det tid for hjemreise. Desverre! Dagene gikk så alt for fort. Alle var enige om at vi vil tilbake dit og være der mye lenger. Vi fikk ikke tid til å se alt vi ville på de få dagene vi var der.

Bildene er fra Den blå lagune.

Bilder fra K.Z.-Stutthof

Klikk på bildene, så kommer teksten som forklarer hva det er, tydligere frem..

DE TRODDE PÅ EN NY DAG, om politi, krig, fangeskap og befrielse

Dette er tittelen på en bok som i all hovedsak er basert på de 10 dagbøkene til en medfange av morfar. Det hele begynte 18.08.1943, da en gruppe politimenn og en gruppe mennesker fra motstandsbevegelsen blir arrestert av tyskerne og sendt til Ulven Interneringsleir på Os sør for Bergen. Men dette var bare første stopp på reisen. 30.08.1943 og 08.09.1943, ble gruppen sendt videre til Espeland Interneringsleir i Arna, også det utenfor Bergen mot øst. Espeland lå lenger fra Bergen enn Ulven, og den var vanskelig tilgjengelig. Men heller ikke her ble de lenge. 21.11.1943 ble de sendt videre til Grini. Etter en tid her, ble de sendt videre. Denne gang til Tyskland. 09.12.1943 begynte ferden dit. De ble kjørt i lastebiler og politibiler til Filipstad i Oslo hvor D/S "Donau" ventet på dem. Etter to døgn la "Donau" til kai på havnen i Stettin, 11.12.1943. Her ble de fordelt i fem jernbane-kuvogner. På denne måten mer eller mindre sto de i 54 timer. Da var de kommet til Tiegenhof, hvor de igjen måtte bytte tog. Neste stopp nå var Waldlager. I månelyset natt til 14.12, bærende på alle sine eiendeler og omringet av krigerske soldater, trasket de 253 norske politifolkene de 300 meterne fra jernbanestasjonen Waldlager til Hovedleiren I K.Z.-Stutthof. Her ble de til de ble satt fri. K.Z-Stutthof ligger i Polen, og lå 35 km øst for Danzig.
Mannen som skrev dagbøkene som denne boken i hovedsak handler om, forteller hvordan livet i K.Z- Stutthof var den tiden de var der. K.Z.-Stutthof rangerer som en av tyskernes verste konsentrasjonsleire.
Det som gjør det så spesielt for meg å lese denne boken, er at alt dette var morfar med på. Han var en av politimennene som ble tatt av tyskerne i august 1943, og var med på hele denne reisen. Det står dette i boken fra de måtte evakuere Stutthof: Finn Mortensen Har fortalt at han også hadde funnet seg en plass på dekk. Han var engstelig for å falle i sjøen. Han fant imidlertid en stor jernkrok som sto fast montert på dekk. Han tredde jakken sin inn på den, og ble slik holdt på plass om bord.
Med tanke på alt det som står i boken, og det at morfar opplevde alt dette, gjør det litt tøft å lese boken. Har brukt tid på den, og er enda ikke ferdig. Det er sterke saker å lese! Men på denne måten får en virkelig hør hvordan de faktisk hadde de i mange av fangeleirene under krigen. Det er jo tross alt en del av Norges historie fra krigen. Om hvordan de norske politifolkene og motsatndsbevegelsen ble behandlet av tyskerne. Det at sønnen til forfatteren av dagbøkene har gitt farens dagbøker ut i bokform, synes jeg er veldig bra. Det er jo ikke mange av de senere genarasjoner som faktisk vet, og heller ikke forstår, hvordan de hadde det i disse leirene!!!!
For min del er det veldig lærerikt å lese boken.
Både mormor og morfar har fortalt meg hva som skjedde den dagen morfar og de andre ble tatt. Hvor de var da det skjedde, osv.